Hjem   Om oss   Terminliste   Kontakt oss   Bli medlem   Tevlingspløying   Årsmøte   Arsberetning   Gjestebok   NM 2011   Linker   Arkiv

Trenger du mer kunnskap om pløying kan du gå inn på: fulltekst.bibsys.no/hihm/oppdragsrapport/2009/04/opprapp04_2009.pdf     For å skrive ut sidene nedenfor, klikker du på Fil, deretter på Skriv ut         Veteranpløying, innstilling og tips når du skal delta i pløyetevling Skrevet av Kjell Mangerud   Skal en få pen pløgsle med veterantraktor og plog, må utstyret være i orden. Det må være mulig å stille lengde toppstang og avvatring, plogen må ha rulleskjær og skumskjær og innstillingsskruer og mutre må ikke være fastrustet. I en del jordarter vil det kunne klebe på veltefjøl og skumskjær, derfor må en pusse vekk rust slik at det glir godt. Slitedelene må ikke nedslitt. Grunninnstilling av plog og traktor Traktoren skal ha riktig sporvidde i forhold til plogens veltebredde. Det ideelle er at avstanden mellom innsiden av bakdekkene er tre ganger veltebredda til plogen + 2 til 10cm. Dette er fordi midten av dragakselen er midt på kropp nr to. Dette gir en og en halv velte fra fårkanten og hjulet til midten av plogen og traktoren, dvs. tre velter mellom hjulene, men fordi traktoren går på skakke ned i fåra legger vi til 2 til 10cm. Gjør vi dette vil plogen gå stødigere rett etter traktoren og trekkstengene får lik vinkel og møtes midt under traktoren. Har vi for eksempel en 14” plog dvs. en plog som velter 35cm skal vi altså ha 3 x 0,35 + 2 til 20cm = 1,07 til 1,15m mellom bakhjulene. Mellom framhjulene skal det være 2 til 10cm mer enn bakhjulene. Dette sikrer at bakhjulene holder seg inntil fårkanten.     Figur 1 Avstanden mellom innsiden av bakdekkene skal være tre ganger veltebredda pluss to til ti cm. Foran skal det være to til ti cm mer   Når vi har pløyd ei får som har riktig dybde kan vi begynne innstillinga. Først kontrollerer vi dybden og stiller på hydraulikkspaken eller dybdehjulet for å få riktig dybde. Deretter kontrollerer vi bredda på første fåra. Bredda justerer en med beitespaken som vrir dragakselen. Bredda måles fra fårkanten til rulleskjæret og skal være lik veltebredda på plogen. Åsene på plogen skal stå vinkelrett på jordoverflata. Traktoren går mer eller mindre på skrå ned i fåra, avhengig av dybden. En må derfor justere lengda på avvatringa slik at åsene blir vinkelrett på bakken.     Figur 3 Toppstangas lengde skal justeres slik at begge plogene lager like velter. Sett fra siden skal da plogramma flukte med jordoverflaten   Når en har kjørt noen turer er det lettere å se om det er forskjell på veltene slik at en kan finstille plogen. Det være lurt å notere seg hvilket hakk beitespaken står i og lengde på toppstang og avvatring når plogen går bra. Da er det raskere å komme til riktig innstilling neste gang. Rulleskjær og skumskjær Rulleskjæret eller riktigere navn, skiveristel, skal skjære et loddrett snitt i jorda. Det skjærer over ugrasrøtter og snittet gjør at plogen går stødigere. Rulleskjæret skal gå til ca halv dybde, i praksis på en veteranplog 2-3cm over brøstet. Når en sikter på rulleskjæret og det står parallelt med åsen, skal det stå ca 1,5cm til venstre for spissen på plogen. Det er viktig at begge (alle) rulleskjærene stilles likt ut fra brøstet. Dette sikrer like breie velter.     Figur 5 Spissen på skumskjæret skal gå helt inntil rulleskjæret. I øvre kant skal det være åpning slik at planterester kan komme ut Lage opplegg Når en har fått plogen til å gå godt i forhold til traktoren, plogen er blitt blank så jorda glir godt, er det på tide å forsøke å lage et opplegg. Opplegg er navnet på de pløyeoperasjoner en gjør når en skal begynne å legge veltene mot hverandre på en teig. For å få dette til slik at alt blir gjennompløyd og ryggen ikke skal bli for høg i forhold til den øvrige pløgsla, er det en forholdsvis omfattende prosess. Hensikten er at en ikke skal få ugras i ryggen eller den skaper problemer dersom den er for høg. For å få dette til skal det først veltes jord utover i omtrent halv dybde, deretter skal dette legges sammen til en låg rygg. Når plogen går riktig noterer du lengde på toppstang og avvatring for hvert moment. Neste gang du lager et opplegg justerer du målene slik at en etter hvert får et godt utgangspunkt.   Første kløyvingsfår Denne skal kjøres med bakre plogkropp til halv dybde. 1.    Still ned skiveristelen på bakre kroppen og still den inntil spissen. Dette gjør at plogen går stødig og velta blir jamn. Skiveristelen på fremre kroppen skal ikke brukes. 2.    Dersom plogen har skumskjær, tar en disse av. 3.    Forleng toppstanga. Normalt skal toppstanga være lengst mulig, men plogen må sjølsagt gå ned. 4.    Kort inn avvatringsstaget slik at fremre plog vil gå klar av bakken. (ses i sammenheng med punkt 3) 5.    Still dybden med dybdehjulet eller hydraulikken. Første klyvingsfår skal tas til litt over halv pløyedybde målt på djupeste punktet. (ca 13 cm når normal pløyedybde er 20 cm) Plasser traktoren slik at midten på panseret peker midt på siktestikkene. Finn et baksikte, dvs et punkt i terrenget som du har som ekstra sikte. Prøv ikke å kjøre mens du ser bakover, da blir det som oftest krokete. Stopp heller for å kontrollere resultatet. Husk på å kjøre noen meter for hver gang du stiller på plogen, plogen må få tid til å justere seg inn.     Figur 6 Hele kløyvinga skal være gjennompløyd. Andre kløyvingsfår 1.    Skiveristlene skal stå i samme stilling som ved første kløyvingsfår. 2.    Skummeutstyret skal ikke benyttes. 3.    Kort inn igjen toppstanga. Den skal nå ha en lengde som er omtrent som ved normal pløying, eventuelt litt lengre. 4.    Avvatringa må forlenges mye. Begge plogene skal nå gå til ca halv dybde mens begge traktorhjulene skal gå på upløyd mark, derfor må avvatringsstaget forlenges og være lengre enn ved vanlig pløying. 5.    Har plogen dybdehjulet må dette stilles ned fordi vi har vatret av plogen. Går plogen for djupt, blir det for mye jord i midten av kløyvinga og ryggen kommer til å bli høy. Går plogen for grunt, blir ikke kvekerøttene skåret løs. Traktoren skal nå plasseres slik i forhold til første den kløyvings­fåra at brøstet på fremre plogen går i kanten på det upløyde landet. Det er viktig at en ikke kjører for langt til høgre slik at det blir stående igjen en upløyd stripe. Det er også uheldig at en kjører for langt til venstre slik at for mye av den første velta blir tatt med og blir liggende i midten. Første runde på ryggen 1.    Skiveristlen på fremre kroppen stilles ned og inntil brøstet. Dette er for at en skal få en ren kant på velta.  Skiveristlen på bakre kroppen stilles litt dypere enn ved normal pløying, og omtrent normal avstand fra brøstet. 2.    Skumskjær nyttes normalt ikke på fremre plogkropp på denne turen. På bakre plogkropp skal det brukes skummeutstyr, men det er viktig at det ikke skummes for mye, da blir den bakre velta for låg i forhold til den første. 3.    Toppstanga skal være litt kortere enn normalt. 4.    Avvatringsstaget må kortes inn slik at lengden er omtrent som ved normal pløying. Når en begynner å kjøre, skal det justeres slik at fremre plogkropp går til vel 1/2 dybde og bakre plogkropp til vel 3/4 dybde. 5.    Hydraulikken eller dybdehjulet skal justeres slik at den bakre kroppen går til vel 3/4 dybde.   Plasser traktoren slik at høgre hjulsett går helt inntil venstre kant av kløyvinga. Pass på at første velta ikke fyller hele kløyvinga. Bruk beitespake og lag ei smalere får om nødvendig.     Figur 7 Når en pløyer ryggen skal fremre plogkropp gå til ca halv dybde og bakre til ca ¾ dybde. Andre runde på kløyvinga Ploginnstillinga på andre turen i sammenslaget er i utgangspunktet de samme som for første turen. Plasser høgre hjulsett ned i kløyvinga inntil kanten. Normalt vil det være nødvendig å finjustere avvatringa og veltebredden for å få passe høg rygg og dybde på første velta. Dersom den første velta legger seg oppå den velta som ble lagt i første runde, må kjøre lengre til venstre og/eller bruke beitespaken slik at plogen kommer lengre til venstre. Fullføring av ryggen Nå skal det i tevling normalt kjøres to turer til slik at den endelige ryggen har seks velter på hver side av midten. Plogen skal nå i utgangspunktet stilles med samme målene som normal pløying, men det kan være aktuelt å justere avvatringsstagets lengde på første turen slik at en får en jamn overgang fra de to første veltene i ryggen. Det kan også være aktuelt å justere ned skumskjæret på den første fåra i forhold til normal stilling. Bakre plogkropp skal nå ned på full dybde. Pløying av feltet og forberedelse til avslutning I tevling skal en nå begynne å pløye mot naboen (naboryggen). For å få en skikkelig avslutning skal en før den prosessen begynner ha igjen ei upløyd stripe som er parallell og fem velter brei. En må derfor begynne å tenke på dette allerede når en begynner å pløye mot naboen. Har naboen kjørt krokete (jeg regner med at dine fårer er rette), har du lov til å rette opp dette på de to første turene mot naboen. Det er også en fordel å kontrollere om teigen din er parallell. Det beste er å bruke et målebånd av den typen tømmerhoggerne bruker. På dette fester du en totoms spiker i enden. Denne kan du stikke inn i fårkanten slik at den sitter når du går tvers over teigen og måler til andre siden. Når du har tatt målet, rykker du i målebåndet slik at spikeren slipper og målebandet ruller seg inn av seg sjøl. Dermed slipper du å gå mer enn nødvendig. På dette tidspunktet pleier jeg sjøl å kontrollere at teigens bredde går opp i ulike antall velter. Vi skal jo ha igjen fem velter. Dermed har jeg en tabell for dette. Har jeg en plog på 13 tommer, velter denne ca 33cm. Jeg har da en tabell som går på 0,33m, 0,99m, 1,65m, 2,31m osv opp til for eksempel 17 turer. Da skal det være 15,51m. Dersom jeg måler 15,20m må jeg ta to smale fårer med første plogkropp mot naboen for å komme på tur. Etter hvert som en da pløyer teigen er det nødvendig å kontrollere i blant for å sjekke om en tar riktig bredde og at en beholder en parallell teig. Avslutning Når en velter jorda fra hverandre slik en gjør på en teig, vil en dersom en ikke gjør noe annet, komme til å få ei brei djup aurfår. Det er dette en skal unngå ved å lage en avslutning slik det blir beskrevet her. Avslutningen begynner når det er igjen fem velter. Det er bedre å ha igjen litt for lite enn litt for mye. Grunnfår Grunnfåra skal tas når det står igjen fem velter og den skal tas til halv dybde med bakre plogkropp. Samtidig skal den fremre plogkroppen gå til ¾ dybde. Fåra som tas til halv dybde skal tas til full dybde siste turen. På den måten skal vi dele problemet med at veltene legges fra hverandre på slutten. For å få dette til må plogen stilles i forhold til dette. 1.    Still ned skiveristelen på den bakre kroppen og still den inntil brøstet. Dette gir plogen bedre støtte og fåra blir ren. Det er en fordel å stille skiveristelen på første plogkroppen litt ned. 2.    Skummeutstyret stilles noe ned, mest på den bakre kroppen. 3.    Toppstanga skal ha omtrent normal lengde, eventuelt litt lengre. 4.    Forleng avvatringsstaget. Den fremre kroppen skal ha 3/4 til full dybde, når den bakre kroppen skal ha omtrent halv dybde. 5.    Hydraulikken eller dybdehjulet stilles ned slik at den bakre plogen får omtrent halv dybde. Plasser traktoren i fåra som ved normal pløying. Bruk beitinga for å justere inn eventuelle kroker. Det skal nå stå igjen ca 3 velter.     Figur 8 Avslutningen skal gi en jevn overgang til aurfåra og det skal bli igjen ei smal aurfåra. Nest siste får På denne turen skal det tas to normale velter. 1.    Stil skiveristlene som ved normal pløying. 2.    Stil skummeutstyret som ved normal pløying. 3.    Toppstanga skal ha normal lengde. 4.    Avvatringsstaget kan i utgangspunktet ha omtrent samme lengde som ved kjøring av grunnfåra, men må justeres slik at begge plogene går like dypt. 5.    Still hydraulikken eller dybdehjulet slik at plogene får omtrent full dybde. På noen ploger går dybdehjulet i kanten av den gjenstående stripa. Det kan derfor bli nødvendig å hjelpe til med motstandsreguleringa (dybdekontrollen). Plasser traktoren slik at hjulsettene går ned i hver si får. Dersom det er ujamn bredde, skal en la venstre hjulsett gå inntil den gjenstående kanten. Bruk beitinga slik at det står igjen ei upløyd stripe som har bredde på ca ei velte. Sluttfåra Før enn sluttfåra skal tas 1.    Still ned skiveristelen på bakre kroppen og still den inntil brøstet. Skiveristelen på fremre kroppen skal ikke brukes. 2.    Skummeutstyret på fremre kroppen brukes som normalt. På bakre kroppen løftes skummeutstyret opp eller tas av. 3.    Toppstanga skal ha normal lengde eller være litt lengre. 4.    Avvatringsstaget må kortes inn. Det er meget viktig at en får avvatringsstaget kort nok. Er avvatringsstaget for langt, går fremre kroppen for dypt og plogen vil bli presset over til venstre og aurfåra blir brei. 5.    Bakre plogen skal gå til en dybde (nivå) som tilsvarer omtrentlig full dybde. Det er viktig at dybden er tilstrekkelig til at landsida får nok upløyd jord å støtte seg på.